Lettvektere

Idag var forsekken tom, så vi tok turen til veterinærsenteret. Ellie får nå prøve seg på slankefor en periode så får vi se hvor vekta går. Jeg mistenker at det ikke akkurat er det jeg serverer henne til måltidene som gjør at hun er feit nå. Men jeg vet ikke egentlig hva det er hun stjeler heller. Jeg har faktisk lurt på om det er mulig å legge på seg av å spise snø, for det spiser hun store mengder av!
Alle tre fikk seg en runde på vekta, og ikke bare ei vekt men to. Jeg syntes nemlig de veide så lite på den første vekta at jeg ikke kunne tro at den stemte, men tallenes tale fra to vekter er uansett at Belle veier 5,0 kg, Ellie veier bare 5,8kg selv om hun er feit, og Beilis veier 6,3 kg. For noen knøtt av noen heelere! For en mnd siden veide hele gjengen 3-400 gram mer på vekta hos dyresykehuset, og egentlig tviler jeg på at de alle har gått ned i vekt siden den tid. Men små er de uansett!
IMG_4901

Reklamer
Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

mai

Bloggen har ligget brakk siden mars. Det er ingen spesiell grunn til det. April kom og gikk. Belle fylte 1 år 1.april, og en uke etter ble endelig patella sjekket. Jeg var mer enn litt nervøs på forhånd, både med tanke på tidligere erfaringer, hvilke drømmer og framtidsplaner jeg har for Belle, og med tanke på at Belle med jevne mellomrom synes det er nok å ha tre foter i bakken. Et frambein i lufta har jeg lært meg bare betyr at hun er ivrig, og heldigvis viste ikke patellaundersøkelsen noen dårlig grunn til at det holder med å bruke et bakbein og innimellom for Belle. U.a på patella, hurra :-).
Snøen på treningsbanen kom og gikk i april, men de siste ukene har det vært stabil bar bakke iallfall, og vi er kommet godt igang med agilitytreningen nå synes jeg. Ellie har jeg mentalt pensjonert, Beilis er definitivt pensjonert før karriæren startet, men Belle er supergøy å trene. Hun er ung og urutinert, vi er ikke helt samkjørte, hun springer gjerne av banen om interessante ting skjer vekk fra hinder, men likevel har vi så langt hver gang hatt minst en flott økt, og jeg tenker etter hver trening at jeg har fått med en super hund å gjøre. Jeg gleder meg til snøen forsvinner fra hagen hjemme, sånn at vi kan komme igang med små økter med detaljtreninger på et hinder eller to, og med mer systematisk slalominnlæring.
Belle fyller 18 mnd 1.oktober, og da er konkurransesesongen i Tromsø over. Vi har med andre ord god tid på oss før konkurransedebut, og det føles egentlig veldig greit. Denne sesongen blir det altså lite agilitykonkurrering på meg. Jeg satser på å få med meg to rallystevner med Ellie og Beilis. Og så blir det endel utstillinger i år tenker jeg. Beilis ser i mine øyne litt mer ut som utstillingshund i år enn i fjor. Belle er jo kjempefin synes jeg. Men jeg innser at hun i løpet av våren har utviklet seg mer inn i agilityshape enn i utstillingsshape. Det blir spennende å se hva dommere synes om henne. Hun er jo unghund og kommer til å bli breiere med årene, men for tiden iallfall er hun jo noe «lettbygd».
SONY DSC
SONY DSC

Fra enkelte vinkler tar Belle seg bedre ut som agilityhund enn utstillingshund ;-)

Fra enkelte vinkler tar Belle seg bedre ut som agilityhund enn utstillingshund 😉

Den første uka i mai har jeg vekslet mellom å påstå at nå er det vår og å frivillig oppsøke og tviholde på vinteren. Vi har hatt fine turer av veldig forskjellig art.

Vår i Skulsfjord

Vår i Skulsfjord


Vår i Hamnafjæra også!

Vår i Hamnafjæra også!


Og blå-swix-føre på fjellet!

Og blå-swix-føre på fjellet!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

2-åring

Beilis sin bursdag kom og gikk den 18 mars. 2 år er han altså blitt, klumpen vår. Dagen feira han med griseøre, flerstemt bursdagssang fra to- og firfotinger og sparketur-bursdag med bestevennene sine.

IMG_4431

søt-nos

søt-nos

Nero sin fødselsdato kom og gikk også i mars, uten mer om og men enn at det føltes litt «rart» å lese om kullsøsknene som ble tre år. 17 februar, datoen Nero døde på, kom og gikk også uten tårer dette året. Faktisk kom jeg ikke på at det hadde vært 17.februar før et par dager etterpå! Det kjentes egentlig litt godt ut å oppdage. Nero er på ingen måte glemt, men jeg tenker faktisk ikke på han hver dag lengre.
høst 2011 082

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vinterferie.

Størstedelen av året elsker jeg å bo i Hamna sør. Men månedene fra midten av oktober til midten av november, og 20 januar til 20 februar er ikke favoritt-tida her. Da sitter jeg i «mørket» og lengter til sola på Kvaløya. Spesielt er det merkbart den måneden lengre som mørketida varer her i vår del av Hamna enn i «resten» av Tromsø. Og hvert år virker det som det er så mye fint vær i ukedagene i februar….når jeg er på jobb og bare hastig kan kaste et blikk ut av vinduene for å se Kvaløya og Ringvassøya badet i sol, mens jeg drømmer om de flotteste skiturer. Og så er det vinterferien å se fram til. I år gikk det opp for meg at det er nettopp dette at sola bare akkurat såvidt er kommet tilbake til Solneset når vinterferien kommer, som gjør at jeg elsker vinterferie, det er de absolutt mest verdsatte fridagene mine. Det er fri uten at man trenger å forberede seg på det, anna enn å glede seg. Og såklart ser jeg jo for meg ei uke med flotte skiturer, sol, og kanskje til og med agility. To år på rad nå har jeg gledet og gledet meg fram mot vinterferien til å endelig få komme ut i sola, og så har fridagene kommet med regn, holke, is og alt annet enn hva jeg hadde gleda meg til.
I år rømte jeg rett og slett fra begredelige værutsikter i Tromsø. Dublin frista mer. Der hadde vi flotte dager. Og så gikk jeg glipp av noen strålende finværsdager her hjemme likevel da, men det var Dublinturen verdt. Etter at vi kom hjem, rakk jeg en skitur i Balsfjord på en OK dag med antydning til sol, og etter det har regnet hølja ned. Jaja. Neste gang det blir fint vær, er sola tilbake for fullt i Hamna, snart skinner den døgnet rundt her. og kanskje det blir solskinnsturer på ski til paske i år….det er lov til å håpe.

Det ble iallfall veldig varierte turer denne vinterferien!

I Irland fikk jeg gjort noe av det jeg liker aller best: gå tur :-). Det var litt rart uten hund... Men vi fant tilfeldigvis en flott gåtur der vi gikk av toget: fra Bray til Greystone, via Brays Head, "toppen" man ser på bildet.

I Irland fikk jeg gjort noe av det jeg liker aller best: gå tur :-). Det var litt rart uten hund… Men vi fant tilfeldigvis en flott gåtur der vi gikk av toget: fra Bray til Greystone, via Brays Head, «toppen» man ser på bildet.

Det var utrolig mange feite hunder å se, og utrolig lite bæsj.... og sånne dunker som det her hver 50. meter.

Det var utrolig mange feite hunder å se, og utrolig lite bæsj…. og sånne dunker som det her hver 50. meter.

Turen mellom Bray og Greystone var ca 8 km lang, i nydelig natur.

Turen mellom Bray og Greystone var ca 8 km lang, i nydelig natur.

Siden jeg ikke hadde med hunder å ta blide av, var jeg veldig glad da disse hestene dukket opp :-)

Siden jeg ikke hadde med hunder å ta blide av, var jeg veldig glad da disse hestene dukket opp 🙂

Og jammen fikk jeg selskap av en hund tilslutt også.... Det var som sagt fullt av meget feite hunder i byene, og denne stakkaren hang 100 meter bak sin eier.

Og jammen fikk jeg selskap av en hund tilslutt også…. Det var som sagt fullt av meget feite hunder i byene, og denne stakkaren hang 100 meter bak sin eier.

Brå overgang fra grønne Irland uten jakke på og til fjelltur på ski i Balsfjord. Men fint det og!

Brå overgang fra grønne Irland uten jakke på og til fjelltur på ski i Balsfjord. Men fint det og!

Og på slutten av vinterferien, tur for spesielt interesserte i regn og slush...Belle og   Beilis er heldigvis spesielt interessert og er alltid med, Ellie slapp å gå tur idag.

Og på slutten av vinterferien, tur for spesielt interesserte i regn og slush…Belle og Beilis er heldigvis spesielt interessert og er alltid med, Ellie slapp å gå tur idag.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

I helga har vi trent agility hver dag. Herlig! Føret var helt greit for heelerbein.
Det er supergøy å trene med Belle. Riktignok har hun tendens til å velge snusing eller egenaktivisering hvis hun synes ting blir antydning til vanskelig, men hun er lett å lede tilbake på rett vei, og hun jobber absolutt mest godt. Jeg er fortsatt imponert over forståelsen hennes, tatt i betraktning hvor lite hun egentlig har trent.
Vi er ikke i mål med lekeavlevering, men det var iallfall veldig stor framgang siden sist vi var på hundeklubben, så øktene føltes effektive.

20140223-214228.jpg

20140223-214239.jpg

20140223-214302.jpg
Ellie må såklart få trene hun også når vi første er i Kroken, men det er ikke til å komme fra at det er nedtur å trene Ellie etter Belle….Jeg når alle bytter, det skal være sikkert. Det er morsommere å ikke rekke fram i bytter med Belle! Men Ellie synes fortsatt det er kjempegøy å trene, og jeg må jo bare le med henne, og hun holder nå handlinga mi ved like.
Beilis fikk ingen agility i går, man han fikk direkte etter treninga være med på skitur. Jeg satsa på å gå i lysløypa i Kroken, der har jeg aldri vært før. Det viste seg at der var det kun skøytetrasè. Vel vel, det var bare å skøyte i vei, på raskt føre var jo det riktig gøy, og jeg følte meg nok mye mer elegant enn det jeg i virkeligheten var der jeg suste i vei (følte jeg). God trim for meg og Beilisen. Idag fikk han trene litt slalom på hundeklubben, og litt rally. Han er nå søt, den skruen. Idag fikk vi til den riktige intensiteten uten bjeffing.

Vi har også hatt overnattingsbesk i helga, av Kiwi. Det er god plass for fire mennesker og fire hunder i den nye sofaen vår fant vi ut :-).

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

hjemmealenehelg

Det er for glatt for agility fremdeles. Trening på slalominngang går greit, vi pusker med det i små økter. Vel så mye trener Belle på å komme direkte inn med leke, for å få litt effektive repetisjoner.
I helga har vi vært alene hjemme, og uten familiebilen. Vi har ikke funnet på så mye sprell, det har blitt turer i Hamna. Lørdag var det nydelig vær, så flokken min fikk trent seg på å igjorere mengden med to og firbeinte som var ute samtidig med oss, grei trening det også.

Flotte forhold rundt Varden

Flotte forhold rundt Varden


IMG_3960
Varden-toppen, ikke det værste stedet å være i strålende sol.

Varden-toppen, ikke det værste stedet å være i strålende sol.


IMG_3967

IMG_3964

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Kroppen min har gått til passe streik, som den jo ofte gjør i februar egentlig når jeg tenker meg om. Jeg kjenner, som jeg ventet, på kroppen at jeg har bedre fysikk når jeg ikke jobber 100 %. En skitur og to uker med to agilitytreninger i uka fikk jeg svi for, bokstavlig talt. Greit sånn sett at det kom regn som skapte umulige forhold for agility igjen, men kjedelig var det likevel.
Flere agilitytreninger på kort tid avslørte at jeg må legge inn et støt på belønninger som gir effektive repetisjoner, dvs at Belle må komme kjapt inn til meg med leke når hun har fått den. Vi trener på det innendørs nå, og satser på at det skal gi seg positivt utslag når vi får trene agility igjen.

Typisk denne gjengen på tur: Belle ivrig og modig og frampå, Beilis passe nedtrykt over hvor skummelt det er å være oppe i høyden (1,5 m høy stein...) og Ellie holder på å fryse ihjel.

Typisk denne gjengen på tur: Belle ivrig og modig og frampå, Beilis passe nedtrykt over hvor skummelt det er å være oppe i høyden (1,5 m høy stein…) og Ellie holder på å fryse ihjel.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer