Bowlingbesøk

Fra hyppig blogging til bloggtørke….

I snart to uker har vi hatt Bowling hos oss igjen. I den perioden har jeg ikke prioritert blogging. Det har ikke hatt med Bowling å gjøre. Det har ikke foregått mye trening hos oss heller. Men ingen kjeder seg med Bowling i hus! Beilis og Bowling leker og koser seg, Bowling underholder oss og holder oss i ånde, og Ellie har hatt sitt å gjøre med å få Bowlingen til å forstå at hun absolutt ikke synes han er en aktuell lekepartner. Eller annen slags partner for den saks skyld.

 

Bowling starta oppholdet sitt her ilag med ståklar Ellie. På forhånd var jeg spent på hvordan det skulle gå med to unge hanner i hus med ståklar tispe. Men det gikk over all forventning. Ellie syntes på ingen måte at sine to små sønner var verdt å flørte med. Hadde det ikke vært for at vi traff på Ferdinand og den unge BC-tispa Mist, hadde jeg ikke fått med meg at Ellie var ståklar denne løpetida, men de to la Ellie sin elsk på, og det er så langt fra Ellie sin vanlige oppførsel at det kunne  ikke bety anna enn hormoner i sving!

Jeg må si at jeg liker Bowling, den lille store rakkeren! Han er en humør-pille, han er så med der det skjer, han er høyt og lavt, det er action med han i hus på en helt anna måte enn med de to fastboende hundene. Samtidig tar han som den største selvfølge at han skal ligge nærmest inntil og slappe av hvis vi er i sofaen.
Han er skeptisk til fremmede voksne, det krever tilrettelegging rundt det for å skape gode situasjoner, litt ekstra innsats av oss. Min bror som overnatta ei natt hos oss, fikk passet sitt på skrevet av Bowling først, men etter ikke særlig lenge fikk han også mengder med kyss i sofaen, og det var godt å se. Barn er Bowling fortrolig med, Henrik hadde vennskapsgruppe der vi hadde besøk av 5 fremmede 2.klassinger, og da var Bowling den mest populære i huset vårt, den vi fikk opptil flere bud på ;-).

Vi har kosa oss med turer mens vi har hatt Bowling her. Jeg elsker å se på energien, størrelsen, styrken, spretten og bevegelsene hans, jeg synes han er så staselig. Sammenligna med Bowling kommer de fastboende hundene i Hamnaveien 12 sørgelig dårlig ut på det området…

Ikveld ble Bowling henta hjem til Berg og gårdshundtilværelsen hans der igjen. Tross at han har klart seg fint hos oss, er det nok på Berg han har det aller best. (Alle hunder burde egentlig få bo på gård!)

Nå går hundehverdagen tilbake til sitt vanlige rolige her igjen. Det blir nok litt godt det og. Men jeg er glad for å kunne ha Bowling her innimellom og røske litt opp i oss 🙂

bestekompiser på tur!

full fres