Ellie vant slankefor på forrige konkurranse. Det var vel ikke akkurat tilfeldig at premieutdelerne plasserte akkurat den sekken i klasse 1 liten ;-). Ellie har vunnet nok for til et års forbruk denne sesongen. Og nå er det altså slankeforsekken vi bruker av. Ellie har fått bra med turer, og minimalt med muligheter for å stjele mat, og alt dette gir seg utslag på vekta. Hun er absolutt slankere enn på lenge, men kan tåle noen gram til ned. Det vil ikke skade med tanke på hoppinga på agilitybanen.
Idag hadde jeg mulighet til formiddagsaktivisering av hunder, og prioriterte da en god tur. Godt og nødvendig for fysikken til både meg og hundene.
Nattmålsfjellet er en av mine absolutte favoritt-turer! Jeg elsker utsikten der oppe, og at den er så lett tilgjengelig. Og nå er Beilis også blitt ganske flink til å posere 😉
Synes «bak kamera-bilde» også var koselig.
motsattlokking er nøkkelen til mye rart!
Igår var det onsdags-agilitytrening. Vi satte opp en hopp 1 springebane. Mye fokus på startene, med dommer med fløyte og det hele. Kjempenyttig! Ellie testa ut et par tyvstarter, men det er mange treninger siden sist hun hadde riv på første hinder!!! Vi fikk også hjelp med eksternbelønner etter målstrekket. Jeg følte jeg satte hele gjengen i arbeid for å få trent bra selv, og er kjempeglad for treningsvenner som stiller opp! I første økta ble det avslørt at jeg selv hadde briefa for dårlig, og vi plundra litt. Andre økta kjørte jeg som rein konkurranse, og vi susa rundt feilfritt :-D. Hvor var kameraet som skulle filmet denne begivenheten? ;-).
Beilis fikk kjørt noen runder i en sirkel av hopp med bumps og tunnell, passa på at det ble mye høyresirkler siden det ble venstresirkler forrige trening. Vi kjørte også ei økt med tunnelltrening, bøyd tunnell i mørket. Det som er så gøy med å trene valp, er at det er så stor framgang fra gang til gang! Beilis var i går, på sitt livs andre mørketrening, intens og fokusert, og søkte selvstendig tunnellåpningene. Forrige uke behøvde vi holdehjelp i tunnellåpninga. Han trenger fortsatt øving i å søke hinder og ikke beina mine, men jeg merker kjempeforbedring der også. Og i går var han bedre enn meg, en plass jeg trodde det var rettstrekke, ville han slett ikke ta hinderet etter tunnell, men kom inn til meg isteden. Ikke engang da Heidi satt der og frista med leke, tok han hinderet. Men da vi kjørte kun hinderet, lekte han gjerne med Heidi. Da økta var over, og jeg så «banen» vår fra avstand, så jeg tydelig at hopphinderet etter tunnellen ville vært en rein flikk! Flinke Beilis som fulgte handlinga mi perfekt ;-). Artig å se at hundene kan ha bedre forståelse av systemet enn føreren! Og de lærer oss stadig noe, de hundene.
Beilis fikk også ei økt med sitt og bli mens vi venta på tur på banen. Han jobba intenst og uten å la seg forstyrre nevneverdig, men var tydelig ikke så glad for å sette rumpa i kald våt grus, så han prøvde ut forskjellige alternative sittemetoder. Han skal ha kred for kreativitet 😉 men jeg får huske å trene mer på vått underlag.
Smafotan's Blog 
Wow! Her blogges det! Flotte bilder fra det som ser ut som en flott tur. Onsdagstreninga høres også flott ut, og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å sette folk i arbeid. Det er jo bare en hund på banen uansett, og det er hver sin tur til å trenge hjelp 🙂 (Det siste der måtte jeg jo skrive, for jeg trenger jo hjelp bestandig 😉 )
Når det trenes mye, blogges det mye :-). Dessuten er det lettere å formulere blogg enn å formulere fagoppgave.
Egentlig er det jo litt fint å ha noe å gjøre på treningene mens egen hund har pause i bilen, synes jeg, så det er det forhåpentligvis flere som synes.