Et halvt år.

Det skjer ganske mye på et halvt år i en valp sitt liv!

Jeg synes ikke det var lenge siden B-gjengen hadde adresse Hamnaveien 12 alle sammen.

Det er så rart å tenke på hvordan de var som bittesmå, valpene i B-gjengen. For et halvt år siden lurte jeg så veldig på hvordan de ville utvikle se, hvordan de ville bli. Nå er de i ferd med å vokse seg ut av valpefasen, på vei til å bli store små hunder.

På noen måter er Beilis sånn som jeg så han som bitteliten valp, på andre måter har han forandra seg mye. Jeg er f.eks glad for at han ikke lengre holder på å fryse seg ihjel når han er utendørs !

Fra en tur i Malangen i sommer. Jeg prøvde å organisere gjengen til å sitte ved siden av meg, men ga det opp 😉

Siden vi hadde to valper boende her til de var over 4 mnd, kom jeg mye seinere igang med noe særlig med trening med ny valp enn det jeg hadde tenkt til. Men en god del har vi jo fått trent likevel. Vi har gått grunnferdighetskurs hos TrippelM hundeskole, vi mista desverre 2 ov 6 kurskvelder, men fikk nok av nye ting å trene videre på iløpet av kurset likevel. Nå når Beilis er blitt 6 mnd, er det på tide å liste opp hva vi faktisk er igang med å trene på:

  • innkalling. Vi har trent endel jaktinnkalling, vi har såvidt tatt ei økt med begynnelse på noe som kan bli lydighetsinnkalling, og vi har trent mye hverdagslydighetsinnkalling.
  • nesedutter i handflata. Dette er blitt vår lettvindte greie å gjøre når Beilis skal tilby noe i full fart når han skal få noe, men vi har ikke tatt det i bruk til noe mer enn det.
  • god lek. Dette er vel det vi trener aller mest på, og som vi hele tiden har trent på. Noen ganger er leken målet for økta i seg selv, noen ganger kommer den bare naturlig når det er andre ting vi også trener på og det belønnes med lek. Jeg vil ha intens interesse for lek, god drakamp der Beilis legger vekt bakover og drar hardt, jeg vil at han skal slippe leken når jeg vil, og jeg vil at han skal komme rett inn til meg hvis han får en leke, og jeg vil at han skal leke med alle slags leker jeg tilbyr. Det er mye å trene på det! Beilis liker å leke, og han liker foreløbig aller best å leke med leken alene tror jeg. Han lager ennå ikke lyd når han leker med meg, og jeg ønsker meg fortsatt mer kraft og intensitet i drakampen. Han slipper leken straks jeg vil, litt for lett tenker jeg. Vi trener for tida mye på at han skal dra skikkelig. Han får ikke så ofte leken kasta vekk fra meg, jeg vil fortsatt forsterke og «hjernevaske» på at det er inne hos meg at leking er gøy.
  • motsattlokking. Beilis forstår det godt når han sitter. Med motsattlokking kan Beilis sitt og bli ganske greit hjemme. Andre posisjoner forstår han ikke at han skal holde ennå. Han forstår også at han skal fortsette å dra i leke om godbiten kommer fram i motsattlokkehand.
  • burleker. Det har vi trent mye mindre enn jeg trodde vi skulle. Hvis Beilis forstår at det er det som er poenget, tilbyr han fint å springe inn i buret. Men sant og si har vi ikke kommet så mye lengre enn det. Jo, han kan ligge i buret og ta det med ro når Ellie trener utafor, men døra er lukket da.
  • klossarbeid. Beilis kan svinge seg inn til utgangsstillingposisjon ved hjelp av klossen, og så kan han dreie på rumpa i andre retninga og, men det forstår han ikke riktig like godt ennå.
  • følge meg med kontakt. Det har vi trent litt på, både som baklengsmarsj, og ved sirkelarbeid, men vi har ikke lagt mye vekt på det ennå.
  • hoppstå. Det er vel egentlig mest blitt hopp-sasa :-). Men greit å shape inn et repertoar av adferder å tilby ;-). Vi har hatt økter med velting av pappbeger, springe til post-it-lapper og annet sånt som mest bare er for å lære prinsippet med shaping.
  • sitt. Jada, vi har hatt noen økter med å klikke for sitt også. Til og med har jeg brukt ordet sitt også. Men jeg liker ikke å trene sitt. Alle mine hunder har etterhvert blitt sånn at når de har lært seg at å sitte lønner seg, så blir de sittende! De blir passive, istedenfor å trippe rundt og tilby ting jeg kan klikke for når det ikke er sitt jeg ønsker. Det er vel selvfølgelig fordi at i hverdagssituasjonen, når ikke jeg tenker at det er en treningsøkt akkurat, så blir gjerne valpene forsterka for å sitte i ro. I en til tider kaotisk småbarnsfamilie har det vært en nødvendighet for å få en nogenlunde fungerende familiehund.
  • dekk. Her har jeg ikke lagt inn støtet, men jeg har da prøvd å vente han ut såpass at han gir opp og flater ut ;-).
  • springe til target/matskål/leke. Det er jo agility jeg hovedsaklig har lyst til å drive med selv, og i agilityleking med valp er det å springe til leke en artig ting å trene på.
  • hoppeteknikkøvelser. En gang i mnd som er Vappu sin oppskrift for valper er lite synes jeg….
  • starttrening. Bli sittende, og så starte på signal. Funker bra hjemme nå 🙂
  • sirkeltrening. Dette er jeg ikke god på…..vi har trent litt sirkelarbeid riktignok, men mest motivert er jeg når jeg trener at hunden skal holde seg på rett side når et hinder er involvert. Etter at vi var på Vappu-kurs har jeg ikke turt å trene med hinder lengre.
  • tunnell. Vi er igang med treninga på det.
  • sende hunden fram og rundt pinner, staurer, trær o.l. Det får overta for treninga i å sende rundt hinderstøtter framover.
  • «fysisk trening». Med det mener jeg bevisst trening av stabiliseringsmuskulatur, og trening i kroppskontroll. Beilis har spist noen måltider oppå en sofapute der han må jobbe for å holde balansen. For tida får han mat når han svinger bakkroppen opp på puta.
  • Utstillingstrening. Joda, han har spist et par måltider oppå et bord mens han har blitt tafsa på også.
  • Kloklipp. (oooohhhhh……)
  • high five! Det er det nærmeste vi er å ha et triks å imponere med.

Det er ikke så værst til liste det der! Vi kan ikke krysse av et eneste punkt som noe han kan ennå. Jeg har funnet ut at han har en viss forståelse av fire «kommandoer», nemlig «her», «fri», «versågod» og «gå og bæsj» 😀

Han er en morsom fyr å trene, han tar som regel ting fort. Jeg håper at selvtilliten hans vokser etterhvert, og han blir enda litt tøffere og ivrigere, så blir han enda mer gøy å trene med.

Han er jo veldig søt da :-).

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Et halvt år.

  1. Åsa og Ferdinand sier:

    Tenk; et halvt år allerede! Husker da jeg så dem for første gang, og valgte meg tjukkebolla Bowling som var så intens i sin matjakt at det var en fryd 🙂 Men fine var de jo alle mann, og jeg elsker å se Ellie i morsrollen 🙂 Du har jammen rukket en hel del iløpet av Beilis første seks måneder. Når belønningene sitter begynner moroa!

    • smafotan sier:

      Ja, det er så rart å tenke på at de her halvtårshundene er de samme som de små øyeløse tjukkebollene som bare spiste og sov og ellers hadde ingen bekymringer i livet 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s