Running with bordercollies.

I helga har vi vært på besøk på Bjørkli. Der er det rett og slett mangt og meget å oppleve for en by-heeler eller to.

hester var interessant!

Det er tida for sauesanking, og det gikk flust med sauer rundt omkring. Ellie har litt lyst til å stikke etter dem om de er på nært hold, men hun tar seg i det når jeg kaller henne inn. Beilis brydde seg ikke nevneverdig, men hadde lyst til å drive etter en gjeng som passerte nært oss, han var i bånd akkurat da, så jeg fikk ikke sett hva som hadde skjedd om han hadde hatt frie tøyler. Når sauene er på avstand, er det ingen av heelerne som har så sterkt gjeterinnstinkt at de drar ut på gjeting på egenhånd, sånn som Nero gjorde.

Beilis har for første gang i helga fått nyte gleden av å springe tulling med bordercollieflokken. Det var bare tre tilgjengelige bordercollier i helga da, resten var opptatt «på jobb». Likevel, jeg tror det var bra for selvtilliten til min lille pingle-skrue å springe med de store damene. Han likte det tydelig, og pøvde også å flørte damene igang med lek, spesielt Tina. Men de damene der lar seg nok ikke så lett sjarmere av en liten spirrevipp.

Jeg tok et par filmsnutter av springeleken. Når jeg dro fram kameraet, var gjengen selvfølgelig ferdig med å springe som værst, det er jo typisk. Synes de var litt snodige de filmsnuttene likevel. Viser tydelig at det er ikke så lett for en uinvidd å skjønne seg på de der bordercollielekene, men springe og spise bæsj, det kan selv heelerne forstå seg på.



Sa jeg at Beilis er pingle ja? Og lærer så søkke fort…. det er en bra egenskap å lære fort, men ikke alltid. I helga klipte jeg for første gang litt for langt på ei klo. Ikke så det var antydning til blod engang, men nok til at vi er tilbake til skratch med kloklipp :-(. Og  på Bjørkli er det ei stekkmetalltrapp. Det er i seg sjøl noe herk som har forårsaket mer enn ei reven klo, selv om mine hunder har vært forskånet bortsett fra en gang på bøllefrøet Nero! Beilis synes den trappa er ekkel, dermed stivner han på den, spriker med klørne, ble en gang sittende litt fast med ei klo, og nå vurderer han overhodet ikke å frivillig trø bort i den trappa. Faktisk vurderer han ikke å frivillig komme inntil meg når han er løs og jeg er nært trappa heller, i frykt for at jeg skal sette han ned på den trappa der. Og slem som jeg er, så setter jeg han ned på et av de øverste trinnene på vei opp, jevnt og trutt.  Han lar seg heldigvis lure når jeg holder litt avstand til trappa. I helga har vi altså trent på å springe opp trapp, og å bli holdt i labben. (hver for seg!) Heftig belønning for lite synes jeg, en skikkelig stressjobb synes Beilis. Vi er foreløbig enige om at jeg skal bære han ned hele trappa.

Og når det gjelder å lære lett…..det er tydelig at ting valpene lærer mens de ennå er hos oppdretter kan sitte som spikra! Beilis er stort sett husrein vil jeg si, han er løs i huset om natta og det har vært tørt lenge. Og om dagen lufter jeg han oftere enn jeg lufter Ellie, men det holder iallfall til at jeg ikke har tørka do-flekker på evigheter på dagtid heller. Men døra inn til «valperommet» der gjengen hadde valpekassen sin i sin tid, den må holdes lukket! En eller annen gang før helga har den vært åpen et øyeblikk tydeligvis, uten at jeg vet helt når det kan ha skjedd, for idag da vi kom hjem fra helgetur, fant jeg en godt inntørka dam der inne. Snakk om, tydeligvis er det ennå sånn at kommer Beilis inn der, så er «do» det første han tenker på! :-/

En av grunnene til at vi var på Bjørkli i helga, var at det var gjeterhundprøve der. Jeg lar meg fascinere stort over hunder og eiere og sauer på gjeterhundprøver! Det er bare utrolig å se hvordan hundene jobber, og får sauene sirlig gjennom porter og i sikksakk, både inntil og ut fra fører som står i ro langt unna. Men så foretrekker jeg når føreren bruker fløyte og ikke stemme…. Henrik satte ord på det jeg tenkte, da han observerte en kvinnelig fører igang med sin prøve, med lite bruk av fløyte og mye bruk av stemme, da han høyt og tydelig sa ;»hvorfor er hun så sint???». Han er tydelig vant til å observere en annen måte å kommunisere med hundene på under trening/konkurranser ;-). Jeg har forståelse for at det ikke er lett å dirigere en hund med voldsomme instinkter i seg på så lang avstand, og at man innimellom kan ha et behov for å uttrykke seg sterkt for å avverge det hvis en hund er i ferd med å gå inn og bite sauen. Men det høres ikke pent ut hvis brøling er måten å gi de jevne kommandoer på. Jeg måtte jo bare le litt og gi min sønn forståelse for at han lurte på hvorfor dama var så sint, og si at jeg lurte i grunnen på det samme. Jeg prøvde også å si at kanskje hun ikke var sint, men at hun hørtes så streng ut for at hunden skulle være sikker på at den måtte gjøre det hun sa. Han filosoferte over det ei stund, og konkluderte med at hvis det hadde vært han som konkurrerte, så skulle han nå ha ropt «bra» til hunden sin, og det hadde jo ikke vært så nøye da om han vant! Klok fyr, min sønn! Han syntes nok hundene han så var kjempeflinke, og at det var urettferdig at de fikk «kjeft».
Nå skal det være sagt at jeg så ikke noen som helst fysisk stygg behandling av hundene i helga, det må jeg understreke. Jeg så endel god kontakt og kos mellom hunder og eiere. Bare mindre ros, belønning og glede enn jeg, og tydeligvis Henrik også, er vant til i samspill mellom hund og fører. Jeg kjenner at jeg har veldig veldig lyst til å observere en gjeterhundprøve gjort av noen som trener utelukkende positivt. Noen som har linker til noen på nett?

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

6 svar til Running with bordercollies.

  1. Åsa og Ferdinand sier:

    Haha; ja det er trygt å slippe et gjeng med gjetere sammen; deres eneste interesse er å holde alle samlet 😉
    Høres fint ut med en helg på landet, og gjeterhunder i aksjon er flotte å se på. Synd med både klo- og trappeopplevelsen til Beilis. Her i huset er kloklipp ferskvare, og Ferdinand gikk ikke ned trappa her hjemme før det hadde gått ÅR etter at han falt ned… De har vel hukommelse som elefanter når det kommer til slike ting 😉

    • smafotan sier:

      ha ha, nei det er ingen som blir borte på tur med gjetere, det er helt sikkert :-).
      Det skulle gjerne vært mulig for meg å bestemme hva hundene skulle huske godt og ikke…

  2. iPoter sier:

    Klickerklok har sikkert lagt ut noen videoer av treningen sin.

    • smafotan sier:

      ja, leita litt der, fant ikke så mye av trening, fant en av en gjeterhundprøve, den hadde musikk til. Med musikk istedenfor stemmer til hadde nok alle prøvene jeg så i helga også sett og hørtes veldig vakker ut.

  3. Tove sier:

    Ja, det må jeg si, han er en klok gutt Henrik altså 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s