godt nytt

Det har vært nok av nedturer i min korte karriere som oppdretter. Så da er det ekstra godt de dagene jeg er skikkelig stolt over Småfotan og har noe å skryte av, som idag når flotte Småfotans Birk Altevatn fikk sitt 2.cert på sin 3.utstilling, og sin 2. BIG3-plassering. Hurra!

Flotte, herlige, sjarmerende superhunden!

Ikke bare er han pen, men har er jo så utrolig trivelig også! Supre fantastiske Wanja, så glad jeg er for at han bor hos akkurat henne.

det tar på å være pen en hel dag…….

En annen, og veldig viktig god nyhet siden forrige blogginnlegg, er at Bowling har vært i Tyskland, fått tetta igjen blodkaret sitt, og kom hjem igjen i bedre form enn noensinne, og virker overhodet ikke prega verken fysisk eller mentalt av det han har vært gjennom! To små sting i lysken er alt vi kan se på han! Og så kan vi kjenne, dvs ikke kjenne, hjertet hans i bryskkassen på en helt annen måte enn før. Det er nesten som et under! Folk spør oss om hva det kostet med denne operasjonen, og det kostet 1600 euro, det samme enn en heeler koster. Og det er det absolutt verdt! Ekspertene sier at nå skal han være 100 % frisk. Det er litt vanskelig å tro det, men vi må jo bare tro det. Hjertet hans er ennå på størrelse med hjertet til en 11 kg stor hund, men det vil gå seg til etterhvert.

bereist type

Bowling er såklart blitt veldig spesiell for oss. Og jeg elsker måten han så lett beveger seg på. Jeg ser selvfølgelig agilitypotensialet…. Beilis har jeg jo allerede valgt! Han er kjempeherlig å trene med, og han og sitter hardt i hjertet mitt. Agilitypotensialet ser jeg ikke så godt som på Bowling, men hvem vet. Det kjennes helt umulig ut å skulle velge mellom dem! Men samtidig merket jeg utrolig mye hvor mye mindre jobb det er å ha en valp enn å ha to da Beilis var alene her i tre dager. Jeg er helt sikker på at det er bedre for valpene å være hver for seg til hverdags enn sammen, selv om de har utrolig mye selskap i hverandre. Om vi hadde bodd fritt til på landet og hatt hund «bare for å ha hund» så kunne vi gjerne hatt to. Men med mitt hundehold, og min forventning til trening, og med de belastningene de får hos meg og dermed må miljøtrenes på hos meg, så får de rett og slett for lite hos meg når de er to føler jeg. Eller det blir for mye for meg å få trent så mye som jeg forventer og vil. Men å selge en av de to guttene til noen ukjente…..nei det føles helt feil. Så jeg har helt følelsesmessig berg og dalbane om dagen når jeg grubler over hva som blir best.

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til godt nytt

  1. Hunderiet byr på så mye. Birk har en utrolig utstråling, og det er nok dommeren også ser 🙂 Jeg tror du har rett i at det er best å skille de to guttene, og håper det dukker opp en løsning som innebærer at du kan holde tett kontakt med begge. Det må jo føles helt umulig å velge,- en gang til…

  2. smafotan sier:

    Ja. alle slags grublerier er slitsomt for hodet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s