Tid for en plan.

Idag var vi på agilitytrening. Det vil si, det er stor nok bar flekk til å kunne trene hoppeteknikk, og slalominngang. Vi var alene først, og fikk til ei god økt med slalominngang med Nero. Men han lot seg distrahere av et par med barnevogn som trilla forbi ned mot fjæra. Og på vei tilbake til bilen, bjeffa han tulling mot hunder på andre sida av elva.
Ellie fikk trene ei økt hoppeteknikk. Det har hun ikke vondt av for å si det sånn, men det var ikke noen framgang å spore denne gangen heller på et vis. Så var det Nero sin tur igjen. Han hopper mye bedre enn Ellie. Men han valgte å forlate startposisjonen da Tonje kom ned med Seff i bur, og han sprang også bort til Seff en runde da han hadde gjort hoppejobben og fått leken. Vanskelig å få han i lek med meg igjen da, men jeg ga meg ikke før han lekte igjen. Etterpå forsøkte jeg å trene kontakt da Mari og Tonje gikk for å lufte sine hunder, og da Sigrid kom med sin hund. Det gikk SKIKKELIG dårlig. Nero pistra og bjeffa og hylte og knurra om hverandre som en idiot når jeg forholdt meg i ro og prøvde å vente han ut på kontakt. Kindereggmetoden sitter ikke, for om jeg klikker når han ser en annen hund, tar han ikke verken leke eller godbit, han strener i stramt bånd mot hunden.  Og når han båndet strammer, fyrer han seg opp og blir hissig.  Når jeg selv holder meg i bevegelse, og går motsatt vei når han strammer seg når han ser på andre hunder, går det bedre, da følger han meg og vi får litt kontakt, så kan vi nærme oss hunder igjen. Idag, når vi var først på banen og andre hunder kom til, ble det samme adferd på han som når vi er ute og går tur i bånd og ser andre hunder. Jeg ble kjempefrustrert og deprimert. Putta Nero i bilen etter å ha fått noe som ligna litt kontakt nær de andre hundene, og trente nok ei teit hoppeteknikkøkt med Ellie. Så tok jeg ut Nero igjen, og da var det en anna oppførsel når vi gikk ned på banen til de andre hundene igjen, litt uoppmerksom javisst, men likevel tilbød han kontakt og utagerte ikke. Det er jo greit å vite at han takler bedre en treningsbane med hunder som vi kommer til, enn han takler å møte hunder på tur. Men det er ufattelig slitsomt likevel, hunder møter man jo når man bor i en by om man skal gå på tur. Og det må vi jo! Og han MÅ kunne takle å trene løs blant andre hunder også.

Så med stor klump i halsen kjørte jeg hjem fra trening. Og nå MÅ jeg bare legge en prioritert plan for hva jeg skal trene Nero på. Den ser sånn her ut:

Kontakt
Utgangsstilling
Burleker
Kinderegg

Alt dette har vi selvsagt trent litt på, men ingenting av det sitter godt nok. Så det her skal jeg trene til det sitter SKIKKELIG godt innendørs i første omgang før jeg tar det ut og generaliserer det og overfører det til der jeg har bruk for det i praksis.

Og så får jeg bli enda litt mer flink på «ruff love» i hverdagen, så han blir hjernevaska på at alt gøy skjer ut fra meg.

Jeg krysser alt jeg kan for dette vil hjelpe. For sånn som det var spesielt idag, så er det ikke gøy å ta han med ut av huset.
Inni huset begynner han å bli en drøm nå, det skal han ha. Må jo avslutte dette blogginnlegget litt positivt ;-). Han har funnet en god avknapp inne hjemme nå, og i motsetning til Ellie, så varsler han ikke på døra, og han klarer å forholde seg fint til besøk, i motsetning til Ellie som hilser alle så overstrømmende velkommen helt uten tanke for at kanskje ikke alle setter pris på å bli overfallt selv om det aldri så mye er i beste mening.

Hvis vi hadde bodd på landet og gått tur løs overalt, og ikke styrt på med trening av anna  enn vanlige hverdagsting, så hadde jo Nero fungert utmerket. Men sånn har vi det jo ikke.

 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

4 svar til Tid for en plan.

  1. Lone sier:

    Kanskje du kan hente inspirasjon fra denne: http://www.fannygott.com/epic-learning-a-big-lesson ? Er kjedelig når de blir så kokkelimonke, er jo ikke sånt man har lyst å trene på når man først er på trening! Du har min fulle sympati. En plan over trening høres bra ut!

    • Siv sier:

      Ganske godt å se at selv Fanny må jobbe med kokkelimonke hunder av og til :-). Jeg frykter at Nero på ingen måte er godt nok gjennomtrent til å overføre det der tvert, men vi får jobbe på så han blir det!

  2. Ja huff. Noen dager er bare sånn. Om det kan være til trøst, har også Loppa vært skikkelig brølape i dag, og formiddagsturen ble gjennomført med en stadig dårligere følelse i magen. Men så måtte jeg jo tenke på at trenden er at dette bedrer seg, og så bestemmer man seg bare for at «jeg skal vise dem!» (for man føler seg ikke så høy i hatten når man holder andre enden av båndet som brølapen er festet til) Visst skal vi komme i mål med dette også! 🙂
    Jeg trente en del belastning med Loppa som et ledd i burlekene: blant annet at enkeltpersoner og ekvipasjer kom ned på «vår» bane, belønnet i buret osv. Jeg er sikker på at du vet hva du skal gjøre. Og dere kommer i mål til slutt 🙂

    • Siv sier:

      I mål må vi komme, både jeg og du med brølapene våre! Selv om det er jo så mye annet som er mye mer gøy å trene på, så får jeg ta en skikkelig innsats nå. Du er jo kjempeflink til å trene på sånt. Nei, man føler seg nokså lite lur i andre enden av båndet til en brølape. Igår følte jeg meg skikkelig mislykket.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s