ventetid

For tida så venter vi på litt av hvert.

Først og fremst så venter vi på å få vite om det er noen små liv på gang inni Ellie  eller ei. Jeg har en god magefølelse. Hun er jo utrolig kosete av seg hjemme uansett, men har likevel vært merkbart mer kosete siste uka. Hun har til og med krøpet i fanget på Henrik, og normalt har hun 10 års aldersgrense på mennesker hun oppsøker fanget til. Igår hadde hun seg en runde med oppkast. Da følte jeg med henne, og husket brått veldig hvordan graviditetskvalme kjentes ut…..oh, jeg er glad jeg er ferdig med sånt, og fikk dårlig samvittighet overfor Ellie. Vel, nå er det nå bare 9 dager siden siste parring (og 12 dager siden den første evt.) så det er  jo veldig tidlig ennå til å si noe som helst, og det er lett å tolke for mye i ting jeg ser.

For det andre venter jeg på at hormonklump-hooligan-Nero skal stabilisere seg mellom ørene, (stabilisere selve ørene, det toget har vel gått.) og komme over unghundperioden. Det må jeg vel vente litt lengre på…. Stakkaren har ikke hatt det så lett heller da, det skal være sagt, han har møtt løpetid helt på nært hold nå konstant i to mnd. Først Lava på alle treningene, det var nå så. Og så fra jula av har alle tisper han har bodd sammen med hatt løpetid…. både i Storfjord og i Balsfjord hvor vi har vært på helgeturer, har det flomma over med tisper med løpetid, og så Ellie såklart. Da er det kanskje litt urettferdig av meg at jeg blir irritert når jeg kjenner på at jeg ikke synes jeg får den kontakten og den treningsgløden av han som jeg vil ha. Han er for tida så obs på omgivelsene, og strener i stramt bånd mot spesielt tisper rundt han på treningsbanen istedenfor å tilby meg kontakt, innkalling ser han ikke vitsen med lengre, og idag valgte han å spurte bort til Tuva og flørte villt istedenfor å trene hoppeteknikk, og ikke var han lett å få tak i heller. Fikk ikke tak i han før Vivian stakk Tuva i et bur som tilfeldigvis sto der, og etter det måtte han dessuten ta en streif og pisse på en skavel før han kom til meg. Drittbikkje! Og som Vivian sa, hun tenkte ikke på at det kunne være et problem at hun tok ut Tuva da vi trente, for Nero pleide jo å være så god på å trene med forstyrrelse. Ja, han pleide det…..jeg savner den ivrige valpen min som dirra etter å trene med meg! Men nå skal det være sagt at vanskelighetsgraden på det jeg forventer av Nero på trening selvsagt også har økt, han stakk da jeg hadde satt han igjen på start og gått fra han og ville vente han ut til han sikta fram på hopphinderne før jeg løste han ut. Egentlig vet jeg jo at når vi trener i futt og fart og det ikke er mye tid til å finne på egne ting, så er han jo fortsatt veldig gøy å trene med. Men altså…..jeg håper på bedre tider. Unghund hanne er helt klart noe annet enn unghund tispe.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til ventetid

  1. Lone sier:

    Det går over, det blir bedre!

  2. Veldig spennende med Ellie altså 🙂
    Stakkars Nero har vel fått overbelastet systemet litt i verste unghundalderen 🙂 Det er tøft å «finne seg sjæl»!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s