Fanny-kurs dag to.

Jeg synes absolutt at dag to var bedre enn første dag av kurshelga. Engasjementet var større, og det var interessante diskusjoner rundt handlingsløsninger av baner. Jeg for min del er ikke bedre oppdatert enn at jeg fortsatt trenger innputt om «regler» i systemet, og ikke minst å få bekreftet/avkreftet at linjer og handlingsløsninger fører til det jeg tror i en bane. Det jeg personlig trakk til meg mest av lærdom på helgas kurs, var for en enorm forandring det gjør når jeg ikke følger Ellie til alle hinder, men trener oss begge til at jeg sender henne for så å selv spurte i rett linje til neste posisjon! Dette kunne jeg i mye større grad gjøre når Ellie sprang på helt lave hinder enn hva jeg kan til vanlig. Det var veldig overraskende for meg å se at på denne måten var de handlingsløsningene som fungerte for dem med store raske hunder nøyaktig de samme som fungerte best for meg med liten hund.
Helga gjorde meg både oppløftet og nedtrykt. Oppløftet på den måten at det var gøy å få til mye handling, og jeg følte at jeg som agilityutøver lærte å bli en bedre handler. Nedtrykt på den måten at tanken om å gi opp agility med Ellie er der igjen. Kanskje skal Ellie få være min morsomme treningshund som jeg har det gøy med totalt uten konkurranseambisjoner, og så kan jeg satse mer på LP med Ellie. Og spor? Og så kan Nero være framtidens agilityhund for meg. Enn så lenge får jeg håpe på at han synes hopping er en enklere sak enn Ellie syns, og at det skal mindre trening til med han når det gjelder hoppeteknikk enn med Ellie. Og så får jeg trekke med meg helgas lærdom når jeg framover for alvor skal trene Nero. I større grad la være å følge han til alle hinder, lære meg og han at jeg kan sende han og så selv stikke i posisjon mens han selvstendig utfører hinder!