lysere tider

Ja, sola er tilbake over horisonten, så dagene har blitt en smule lengre i hver ende, og det merkes. Idag var jeg og Ellie ferdig på skitur kl 14.30, og det var fortsatt dagslys. Jeg gleder meg til enda lengre perioder med lys. Sola har vi til gode å se enda, en ting er at her i Hamna må vi vente på den i en mnd til, en annen ting er at sola har vært godt gjemt bak skyer. Været og temperaturen har med andre ord snudd siden forrige blogginnlegg.

Skituren idag var kun motivert av vilje og dårlig samvittighet, der vi sleit oss frem på sugende føre, smørefrie ski i hagl og vind. Jeg hadde lovt å gå ut med noen poster/spørsmål på ark som forhåpentligvis skal motivere småtrinnselevene i morgen når vi legger ut på ekspedisjon til «sørpolen», alias trykkbassenget. Været idag ga iallefall assosiasjoner til strevsom polferd. Ellie var som vanlig ikke mye til trekkhund. Idag prøvde hun i tillegg å holde seg rett bak meg i ly for vinden…. 

Elevene vi møtte da vi var tilbake på skolen igjen var uansett imponerte. Etter all jobbing de siste dager i forbindelse med kickoff på tromsøskolenes arbeid med Nansen-Amundsen-året, forbinder de nok hund med på skitur med skikkelige arbeidsjern :-). I tillegg var de kanskje lettet over at jeg ikke hadde valgt å spise hunden underveis, som de har fått med seg at folk på riktig strevsomme skiturer gjorde for 100 år siden. Rystende fakta som det er gode odds for at blir sittende fast i elevenes hukommelse 😉

På skolen i går lekte vi for øvrig kappløpet mot sørpolen, og jeg fikk tre ganger rollen som mongolsk hest i Scott sitt følge, og døde altså av utmattelse og kulde ikke mindre enn tre ganger. Jeg er tross alt takknemlig for at jeg ellers er lærer i 2011 og ikke mongolsk hest på polferd i 1911. Selv om lærer i 2011 også kan være utmattende innimellom ;-). Jobben krever sitt, og blogging blir nedprioritert.

 Siden sist har vi vært på 3.kveld av LP-kurs. Sist trente vi utholdenhet i fri ved fot, og Ellie imponerte meg med å være mye mer utholdende enn jeg hadde trodd. Jeg har nok aldri testa henne på over 10 skritt før, men hun klarte sikkert minst 50. Viktig å huske på å plutselig belønne etter 3 skritt også, jeg var flink til det på kurskvelden, men jeg vet at jeg kan bli slurvete med det i videre trening i iver etter å strekke strikken. Vi trente også fri ved fot med «ignorert kommandant» rundt oss, i denne settingen var det som om vi trente alene. Ellie lærte seg fort å kjenne igjen kursplassen, jeg er sikker på at hun tenker «åhåi, no blir det masse god mat» i det vi svinger inn mot lokalet 😉 Hun er fantastisk fokusert i LP-trening, så i denne sammenhenger er det en enorm fordel at hun er så matglad!

Agility har det ikke vært noe av de siste uker :-/

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

4 svar til lysere tider

  1. Lisa sier:

    ka? døde hesten? og spiste dem hundan?
    *like imponert og engasjert som en barneskoleelev*

    • smafotan sier:

      ja, tenk! Amundsen hadde med sæ 25 hunda ved start og 11 tilbake. Resten va brukt som hundemat og kjøttilskudd for menneskan. I Scott sin gjeng va det ikkje bare hestan som døde. Ingen kom levende fra den ekspedisjonen. Harde bud!

  2. Ikke nok med at du skal være lærer, du må virke som hest også,- og dø gjentatte ganger attpå 😉 Bra du ikke spiste hunden, da.

    Jeg tror virkelig Ellie er godt LP-materiale, og med utholdenhetstreningen hun allerede har fra AG kommer dere sikkert til å suse gjennom klasse 1-programmet før du vet ordet av det 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s