på en snurr

Vi har starta opp på LP-kurs! Tirsdag var første kursdag. Vi var klassens sinke-ekvipasje, Ellie var den eneste hunden som overhodet ikke har vært innom å trene LP. Kloss som metode for å trene bakpartskontroll og utgangsstilling var temaet for oss. Fullstendig nytt for både meg og Ellie. Ellie imponerte og fatta straks at forbeina skulle opp på den klossen, og vi fikk fort igang at hun flytta bakbeina, men stakkars Ellie trodde selvsagt at det var noe mer som skulle gjøres med den klossen, så hun flytta bakbeina rundt mens hun skrapa og nose-toucha og styrte som bare det med framkroppen. Søte hunden, det er jo sånne ting som har gitt uttelling før :-). Jeg måtte dele litt opp for å kunne holde på kriterier, først belønne for hodet opp, deretter koble på bevegelsen med bakbeina. Jeg fikk skikkelig treningsiver av kurskvelden, og prøvde selvsagt å ta igjen et par års trening på et døgn. Nå er det gått to døgn siden kurskvelden, og resultatet er så langt en mett Ellie, en trener med tynn hud på en pekefinger som er mye gnagd på, og en utgangsstilling ved hjelp av et postkort 🙂 Arti! Heldigvis er Ellie lett å trene med, hun jobber som en helt for hver en tørrforkule, hvis ikke hadde hun blitt feit! Litt pølse må jeg nå også spe på med, så det kan vel snike seg på noen gram nå :-). Nå er vi kommet så langt på akkurat det her med klossen at jeg kan belønne med leken også, men det syns jeg er vanskelig i helt nyinnlæring, for lek gjør jo at man kommer ut av posisjon.

Søndagens utstilling: jeg levde nok en gang opp til beskrivelsen av meg som «elegant som en gaselle i vann» der jeg på første runde rundt i ringen snubla i ringbandet på vei inn i naboringen, streng dommer ropte og rista på hodet og var ikke særlig imponert av denne ekvipasjen i championklassen….Etter å ha kjent på hver en muskel og hvert et bein i Ellie sin kropp, og sett en liten spasertur der vi ikke akkurat fikk noen bra flyt, sendte dommeren oss ut av ringen med et smil, med kommentar om en veldig hyggelig hund, og med blå sløyfe. Rød sløyfe hadde føltes bedre, men jeg tar med meg viktige positive ting fra kritikken, nemlig tre påpekinger av trivelig/hyggelig, og dessuten velmusklet. Målet for utstillingen var jo trening, og det fikk jeg til gangs erfare at ikke minst jeg selv trenger hvis jeg noensinne skal stille henne ut igjen, og det skal jeg jo om en mnd! Det eneste vi hadde trent til denne utstillingen var at Ellie skulle kunne stå i ro mens dommeren betraktet henne fra avstand, og det var helt bortkasta dene gangen, for dommeren så ikke på heelerne på avstand mens de sto stille i det hele tatt!
Vel, bedre lykke til oss neste gang 🙂

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

8 svar til på en snurr

  1. Lone sier:

    «En mett Ellie» *ler* Ser det for meg 😀

  2. Ida & Luna sier:

    Husk bare at å være «sinke» ikke gjør noe på kurs. Man skal jo trossalt bare lære 😀 (Hilsen ei som var super-sinke på kurs med sin vov-vov også,)

  3. Gøril sier:

    Lykke til videre med kloss-arbeidet! Jeg lærte det med Sandra for 2 år siden, og holder nå på med Vilja. Gøy! For oss ag-folk er det best at hundens innkomst er fra venstre, så de ikke blindbytter oss! 🙂
    Skal du sørover å stille i november? 🙂

  4. Gøril sier:

    Nei, ikkje i år! Får se til neste år når Vilja e gammel nok t å kunne få cert. Sandra e jo nuch og sterilisert, så orke ik gjøre så mye mer med ho i den ringen. 🙂

  5. Tilbaketråkk: 2010 in review | Smafotan's Blog

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s