Kroken på døra.

I høst har dårlige hundenyheter av alle slag overlappet hverandre. Status nå for kennel Småfotan er direkte elendig.
Det viste seg utover høsten at Kiwi hadde feil i skjelettet både i hoftene og noe i ryggraden i tillegg til knærne. Operasjon var dermed ikke noe alternativ. Kiwi begynte også å vise tydelige tegn på å ikke ha det bra, og smertestillende fungerte dårlig. Den tunge avgjørelsen om å la henne slippe et liv med smerte ble dermed tatt, og fine lille Kiwi lever ikke mer. Leit for meg, leit for oppdretter, og forferdelig for Tuva og Paul som var matmor og matfar.
De som hadde Belle inne med plan om å starte behandling av muskulatur, mente så sikkert at noe kunne være feil i Belle sin ryggrad at CT-undersøkelse ble bestilt, og desverre viste det seg at de hadde rett. Belle-sprell har en prolaps/brokk i brusken i overgangen mellom halen og ryggvirvlene. En slik skade gjør at både avl og agility er uaktuelt for Belle av hensyn til hennes egen helse.
Jeg er fortsatt helt nummen. Men en ting er helt sikkert, og det er at uansett hvor mye jeg elsker rasen, så gir jeg den opp nå. Om ikke kennel Småfotan har fått kroken på døra for alltid, så tar den iallfall en veldig lang pause. Det kan rett og slett ikke være meningen at jeg skal drive med heeler. Jeg kan ikke lengre ta sjansen på at statistikken snart må være på min side når det gjelder helse. Jeg tør ikke, det er for belastende.
Kennel Småfotan har fått kroken på døra, og ei anna dør som lukka seg med Belle sin prolaps, er døra til at jeg kan ha det gøy med agility. Etter å ha trent herlige Belle, er det som å gå tilbake til å gå på treski hvis jeg skal ta fram Ellie eller Beilis igjen i agilitysammenheng. Det gjør jeg bare ikke, det vil kun skape frustrasjon. Jeg vet med meg selv at agility er så viktig for meg at døra til å drive med agility KAN ikke ha fått en krok på seg. Den må være bare midlertidig lukket. Men jeg har ingen konkret plan på hvordan jeg skal få åpnet den ennå. Jeg har noen tanker, men både jeg og resten av familien ser vanskelig for oss å ha fire hunder.
På den positive siden, så er Belle like lite (for meg) synlig preget av prolapsen enn hun har vært hele tiden. Jeg vet jo ikke hvor lenge hun har hatt den, men trolig har den vært der en stund. Belle er fortsatt like glad, og har fortsatt like lyst til å hoppe og sprette og leke. Jeg begrenser henne fordi jeg håper det skal føre til at prolapsen kan gå noe tilbake av seg selv. Belle har som før ingen forståelse for å forholde seg til begrensninger. Hun er sånn sett altfor sprek til at det er aktuelt for meg å ty til ryggoperasjon for henne. Hun har veldig god livskvalitet sånn som det er nå, og det vil jeg ikke endre. Så får vi heller se hva framtiden bringer.

korte turer i bånd ja.... Prolaps eller ei, Belle synes fortsatt det er helt naturlig å sveipe innom toppen av et bord hvis vi går forbi et!

korte turer i bånd ja…. Prolaps eller ei, Belle synes fortsatt det er helt naturlig å sveipe innom toppen av et bord hvis vi går forbi et!

Reklamer
Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Fra sykesenga

Riktignok er det ingen som ligger til sengs. Men denne høsten ble en tøff høst når det gjelder helse for heelerne.
Først og fremst og værst: Kiwi har patellaluksasjon av alvorlig grad. Vi vet ikke mer om framtidsutsiktene ifht operasjon og sånt ennå, hun må utredes mer først. Avl er selvsagt utelukket. Forhåpentligvis kan Kiwi leve et bra liv, og hun er jo ikke smertepåvirket ennå iallfall, faktisk kom diagnosen overraskende på oss siden Kiwi ikke har vist noen halting eller andre innlysende symptomer.
Min egen «haltepink» Belle har knær som er fine. Likevel har hun jo «alltid» skippet steg, iallfall i hele 2014, spesielt på høyre side. Jeg avskrev det som «heelerhopping» etter at patellasjekken viste 0/0. Og Belle har jo alltid hatt full fres og ikke vist noe tegn på vondt ihvertfall. Men utover sommeren begynnte magefølelsen min å murre fordi jeg syntes hun mistet noe av fresen. Den ble langt fra borte, men jeg syntes likevel ikke hun helt hadde «gløden». og den noe merkelige stilen over bakparten hadde hun jo fortsatt. Helt konkret så ble hun mindre gira på agility utover sommeren istedenfor å bli mer gira som jeg hadde forventa nå denne sommeren som vi skulle ordentlig igang med trening. Jeg hadde allsalgs logiske forklaringer på det, som løpetid, en smule innbilt drektighet, økt vanskelighetsgrad i trenings osv. Jeg tenkte mer og mer på veterinærsjekk og røntging, men utsatte det. Egentlig tror jeg det var en «strutsestrategi», fordi jeg var redd for hva jeg kunne få vite. Og er det rart? Heeler går fortsatt for å være en frisk rase, men mine hunder og andre heelere i Tromsø er jo ikke akkurat med på å trekke opp den statistikken. Men så, da Belle helt plutselig for to uker siden ikke ville trø ned på akkurat den høyre foten i det hele tatt en dag, rusha jeg selvsagt til veterinæren. Metacam og hvile ble oppskriften, og dessuten ble røntgen fra topp til tå bestilt. Lettelsen var helt enorm da røntgen ikke viste noen unormaliteter, og diagnosen på både HD og AD ble A. Gulle godt :-). Men på tross av det, et eller annet er det med Belle. Idag har Gerd og Lene hos Veterinærsenteret gått over muskulaturen hennes, og hun har stramminger om muskelvondter og skjevheter i muskulatur som hun ikke skal ha. Etter all sannsynlighet har Belle Sprelle fått seg en karamell en eller annen gang uten at jeg har skjønt det, og verken jeg eller hun selv har tatt hensyn til det, og dermed har det ballet på seg vondt. Dere kan sikkert tenke dere hvordan samvittigheten min er for det….
Etter en periode på metacam, er Belle fullstendig Sprelle igjen. Å holde den hunden der i ro er jo ikke lett. Hun føler seg tydeligvis i tipp topp form selv iallfall. Og det er jo selvsagt godt. Men framover nå blir det noen måneder med jevnlig behandlig hos Lene for å løse opp spenninger i muskulaturen, opptreningsøvelser for å jevne ut muskulaturen, forsøk på kontrollerte skogsturer, fortsatt forbud mot herjing med andre hunder, og ingen agility :-(.
Jeg er oppriktig lei meg og frustrert, det må jeg bare si. Kennel Småfotan henger i en tynn tråd, og for tida er jeg en agilityutøver med tre hunder og ingen agilityhund.
Jeg vet, det nytter ikke å grave seg ned og synes synd på seg selv. Det er bare å stå på og gjøre det beste ut av det. For Kiwi er det å håpe på at hun kan opereres og leve godt etter det. Men jeg synes virkelig og oppriktig at både Kiwi og Tuva har hatt nok nå, det er ikke noe særlig å tenke på to nye restitusjonsperioder etter operasjon, spesielt med tanke på mageoperasjonen Kiwi var gjennom i mars. Og Belle, henne er det jo forhåpentligvis et forbigående problem med, selv om måneder med begrensninger kjennes uoverkommelig ut akkurat nå. Men det er klart jeg vil gjøre hva jeg kan for at hun skal bli helt fin igjen og kunne tåle agility i framtida.

Ellie og Beilis, de to klumsene mine, de er i tipp topp stand så vidt jeg vet, det er nå iallefall en trøst!

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

en sommer er over

Lange dager, lyse netter er forbi
høstens vinder spiller opp sin melodi
løvet faller av
fugl flyr over hav
min sommer farvel, takk for alt du gav.

Jeg tror det var den første sangen jeg lærte som helt fersk lærer for 17 år siden, og den sangen gnåler jeg på inni meg ved skolestart hvert år.

Farvel til sommeren som har vært også. Det var en fabelaktig flott sommer! Hadde ikke sagt nei takk til om den varte noen uker til, tida gikk altfor fort.

Avslutninga på sommerferien var to uker på Kreta for oss tobeinte, mens hundene passa huset hjemme sammen med Marte. Både to- og firbeinte hadde sløve dager med mye god mat, med slappe og litt rundere kropper som resultat. Min egen kropp unngår vekta ei stund, mens hundene måtte en tur innom etter ei uke for å sjekke forholdene. Beilis 6,7, Ellie 6,0 og Belle 5,2. Økning på 2-300 gram på Beilis og Belle siden på forsommeren, og det kan man vel si var en bra ting for såvidt. Ellie er tilbake på slankefor igjen ;-).

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Kiwi på utstilling

I helga har Kiwi blitt stilt ut to ganger. Igår fikk hun reservecert som 2.beste tispe, idag fikk hun vg og 2.beste tispe igjen.

Ut fra det her bildet kan jeg skjønne hva dagens dommer mente med at hun trenger mere masse :-). Flinkere og flinkere på bordet blir hun iallfall.

Ut fra det her bildet kan jeg skjønne hva dagens dommer mente med at hun trenger mere masse :-). Flinkere og flinkere på bordet blir hun iallfall.


Jeg synes at Kiwi viser seg veldig godt fram i ringen, spesielt når hun står og går, og Tuva handler henne flott, det er gøy å se på samspillet mellom de to. Personlig synes jeg de er en nydelig ekvipasje å se på, og snart må vel en dommer være enig med meg om at de er finest :-).
Kiwi på utstilling 2
Jeg stilte ikke ut mine egne hunder i helga. Litt rart å stå der og være bare publikum. Ikke fritt for at jeg hadde hatt veldig lyst til å stille, spesielt Belle. Og jeg gleder meg til å stille Ellie igjen når hun har blitt veteran om et års tid.
Mine hjemmehunder, de ble isteden BPF (best på fjellet) alle sammen idag da vi gikk til Gråtinden.

Denne sommeren har vært aldeles nydelig værmessig. Jeg hadde tenkt til å vaske rundt hjemme i 1.etasje, men det har det heldigvis ikke vært dårlig nok vær til :-). Vi har gått en god del herlige fjellturer, mest sammen med ungene. Mens Kiwi fortsatt var hos oss, var vi både på telttur på yttersida av Kvaløya, og på hyttetur i Balsfjord, og det fungerte fint.
De siste ukene har jeg og Beilis vært på noen aleneturer, siden han har vært mer enn passende dameinteressert, speisielt i sin høyløpske mor. Jeg hadde han med meg til Molde da det sto på som værst, men vi måtte skille dem i noen dager etter at vi kom hjem også. Nå har heldigvis roen og normaliteten senket seg igjen hjemme.

Belle har fått trent litt agility innimellom. Hun har fungert greit på trening til tross for løpetida. Kanskje var hun ikke på sitt aller beste, men det kan likegodt skyldes varmen som løpetida. Ellie har også fått små økter, og jubler like stort hver gang over det. Hun lærer meg fortsatt et og annet om handling 🙂

Sommer er høysesong for bildeknipsing, her er et utvalg fra de siste tre uker:

Vakre Kiwi

Vakre Kiwi


IMG_5536

IMG_5529

IMG_5517

IMG_5503

IMG_5493

IMG_5447

heelerne imponerer megmed framkommeligheten på fjelltopper, her på over 1000 meters høyde.

heelerne imponerer megmed framkommeligheten på fjelltopper, her på over 1000 meters høyde.

Både Ellie, Beilis og Belle mestret Buren greit tidligere i uka.

Både Ellie, Beilis og Belle mestret Buren greit tidligere i uka.

Beilis og jeg gikk med Heidi og Koin og Kash opp til Nordfjellet en kveld, fin tur som jeg ikke hadde prøvd før.

Beilis og jeg gikk med Heidi og Koin og Kash opp til Nordfjellet en kveld, fin tur som jeg ikke hadde prøvd før.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Rallyhelg

Noen ganger, ikke så reint sjelden faktisk, skjer flere ting på en gang sånn at man ikke klarer å få med seg alt man vil. Denne helga var det et veldig bra agilitykurs her i Tromsø som jeg så gjerne skulle vært med på. Likevel prioriterte jeg å kjøre til Narvik for rallylydighetsstevne. Det er nemlig bare to tilgjengelige rallystevner i år. Jeg angrer ikke. Rallylydighet er veldig gøy, det er en kjempefin stemning rundt konkurranseringen, været var supert, maten var god, og jammen fikk vi gode resultater også :-). Beilis debuterte fint på lørdag med 184 poeng som er et kvalifiseringsløp. Ellie fikk 186 poeng i klasse 2, kvalifisering hun også. Ingen av hundene var helt så med som jeg synes de skal være, både de og jeg var nok litt prega av den uvante situasjonen som en rallykonkurranse jo er. Idag, søndag, jobbet alle tre mye bedre. Beilis gikk supert gjennom banen, og inn til et direkte opprykk til klasse 2 med 194 poeng, klassevinner. Det var det jeg skjønta at han kan være lille rally-hunden min :-). De seks poengene vi mistet var ene og alene min feil, fordi jeg «fører» for mye, hendene mine blir værende for lenge og jeg blir dømt for dobbelkommando. Jeg tror ikke Beilis trenger at jeg gjør det, så det er nok bare en uvane jeg må legge av meg! «Agilityhender»! Ellie fikk også 194 poeng idag. Det var jo også kjempebra! Irriterende nok var det et surt lite poeng fra direkte opprykk til klasse 3 for henne. To sånne teite for lange handtegn ble jeg dømt for i hennes løp også, og en skeiv sitt hadde hun. Jaja. To kvalifiseringsløp for henne i helga må jeg jo også være fornøyd med, da mangler hun bare et til for å kunne gå videre til klasse 3.

Rallygjengen i Narvik deler ut utrolig mye premier! Det er nesten så jeg ikke husker alt vi fikk i helga. Men jeg skal iallfall kose meg på sofaen på regnværsdager i sommer med mine nye strikka-tøfler og bøker om krigen og Narvik!

Rallygjengen i Narvik deler ut utrolig mye premier! Det er nesten så jeg ikke husker alt vi fikk i helga. Men jeg skal iallfall kose meg på sofaen på regnværsdager i sommer med mine nye strikka-tøfler og bøker om krigen og Narvik!


Det var i grunnen veldig avslappende å ha med seg bare Ellie og Beilis på helgetur. Belle var hjemme sammen med resten av familien, og Kiwi var hos Åsa.
Siden Assen var dradd på jobb da jeg kom hjem, var ungene hos snill svigerfamilie som jammen serverte meg middag da jeg kom for å hente ungene. Snakk om luksus :-).
Vel hjemme ble det et meget hjertelig gjensyn med Belle, som hadde satt igang med løpetid mens jeg var vekk. Gynekologisk undersøkelse av Ellie viste at det samme er på gang hos henne. Greit å få det avsegstyrt før vi reiser til Kreta om en mnd. Beilis Beiler ble kraftig avvist av Belle, og etter det har det vært ro og orden i rekkene. Kiwi er tilbake igjen for ei ukes tid. Det går utrolig bra å ha henne her nå, lite forskjell på å ha tre eller fire hunder i hus!
Lite stress med en hannhund,  en feriegjest og en løpetidstispe i sofaen.

Lite stress med en hannhund, en feriegjest og en løpetidstispe i sofaen.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

sommerferie

Jeg skriver ikke så ofte i bloggen. Men hver gang jeg leser meg bakover i innleggene, ser jeg at den fungerer som en slags dagbok for meg, og jeg kommer på mye som jeg hadde glemt når jeg leser gamle innlegg. Så jeg skal fortsette å oppdatere bloggen innimellom!

I år er første sommer på fem år hvor jeg ikke har valp. Og jovisst er valper skjønne, men det er utrolig deilig å ikke ha en denne sommeren! Ingen begrensninger på lengder på turer i år, anna enn mine egne fysiske begrensninger.

Nå har jeg hatt sommerfri i 3 dager, og de tre dagene har vært brukt mye til noe av det jeg liker aller best: tur og hundetrening :-). Det skal jeg fortsette å bedrive dagene med iallfall ut denne uka tenker jeg. Assen jobber, ungene har SFO/barnehage ennå, og da skal jeg bruke dagene på meg selv, for det har jeg fortjent :-).

Belle og jeg trener og trener på agility. Jeg har en mistanke om at vi trener litt mye og litt vanskelig, for jeg føler at Belle ikke alltid har den der herlige spruten på banen nå for tida. Hun har kommet langt til å være 14 mnd og eid av meg. Nå må jeg være bevisst på å holde farta og motivasjonen hennes oppe også. Jeg må huske på flere ting: hun skal ikke hoppe over 25 cm, hun skal få dure på framover i rette strekk ofte, og hun skal belønnes framover i fartsretninga. Vanskelig handling skal ikke få dominere øktene våre! Det her må jeg minne meg selv på ofte….

Fra i kvled er Kiwi på ferieopphold hos oss de neste to ukene, avbrutt av helgebesøk hos Åsa mens jeg er i Narvik. Hun har funnet seg godt til rette og inntatt det fineste pleddet 🙂
IMG_5303

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

skryteblogg

Bloggen har vært litt glemt i det siste, men nå føler jeg det er på tide med et skryteinnlegg.

Utstillingssesongen er i gang, vi har vært på fire utstillinger. Belle har sanket med seg tre cert og et reservecert (og to BIR og en BIM).

Hun har også fått trent en god del agility, det er tross alt det jeg liker best å holde på med. Og hun er helt herlig. Idag tok hun sin første 12 pinners slalom! Det er en milepæl som gjør at jeg tenker at hun skal være startklar i hopp straks hun er gammel nok. Vi satser på debut 11-12 oktober på hjemmebane. Og kanskje får vi prøvd oss på uoffisiell konkurranse under Midnattsolhoppet.

IMG_5105

Jeg er bare helt utrolig fornøyd med den lille tuppa 🙂

Beilis har også vært på fire utstillinger, og han har fått et cert og tre slette røde sløyfer. En excellent hund. Han skal få sin debut i konkurranseringen på rallystevne i Narvik 28-29. juni.

Kiwi er stilt ut to ganger, og fikk et reservecert og mye god omtale.

Beilis og Belle mangler nå bare stor-certet for å bli NUCH. Belle mangler selvsagt også 10 mnd og et cert etter fylte to år. Kiwi skal jakte cert i sommer og høst.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar